bestillinger over 900 kr fraktes gratis
min handlekurv 0

Optimal ernæring for frisk hud - del 2 - karbohydrater

hud og kosthold

 

Innflytelse på hormonbalansen
Når det gjelder hudhelse og karbohydratinntak, er hormoner kanskje ikke det første man tenker på, men det er likevel av stor betydning. Hvor mange og hvilke karbohydrater man spiser påvirker hormonbalansen i kroppen på forskjellige måter.
Selv om hormoner stort sett er bygget opp av fettsyrer og proteiner er tilknytningen til karbohydrater i kostholdet tilsynelatende.
Insulin, østrogen og testosteron er hormoner som man oftest hører om i media. Men det finnes mange flere av disse viktige signalstoffene i kroppene våre. Forstyrrelser i hormonbalansen kan vise seg på hudens overflate, særlig hos kvinner.
Et eksempel på det er høyt inntak av karbohydrater som har sterk økende virkning på blodsukkernivået.
Det er hovedsakelig matvarer med en stor andel stivelse og raffinert sukker som driver blodsukker opp. Når blodsukkeret økes setter det en rekke betennelsesfremmende prosesser i gang og bukspyttkjertelen skiller ut insulin. For mye glukose (sukkermolekyl) i blodet kan faktisk være livsfarlig og våre kropper gjør alt for å forhindre det.
Insulin er det hormonet som senker blodsukkernivået. Men høye insulinmengder i blodet medfører stress for kroppen og vårt system, som dermed reagerer med en økning av stresshormonet kortisol som fremmer testosteronproduksjon og hemmer østrogenvirkningen i kroppen. Med andre ord; en ond sirkel. Slik ubalanse kan føre til en forhøyede talgproduksjon i huden vår. I dette tilfellet og i kombinasjon med at kroppen produserer betennelsesfremmende stoffer kan det lett oppstå akne, rosacea, eksem, dermatitt og andre alvorlige hudplager. Hos noen kvinner kan økning av testosteron sørge for uønsket hårvekst, og hos menn kan det føre til hårtap.
Karbohydratmengde og –type som utløser for høyt blodsukker er veldig individuelt. Det avhenger av aktivitetsnivå, kjønn, alder, helsetilstand og ofte hvor personen kommer fra eller hvor dens forfedre kom fra. Det lønner seg å lære av sine forfedres mat-tradisjoner. Der ligger ofte nøkkelen til et optimal kosthold.
For eksempel tåler ofte en mann som avstammer av reinsamer, mindre karbohydrater, enn en kvinne som har sentraleuropeiske bondeforfedre.
Optimal mengde av karbohydrater ble fastslått på ca. 70 til 120 gram for de fleste, men husk at det gjelder ikke nødvendigvis hele befolkningen. For å sørge for at blodsukkeret ikke stiger alt for høyt, for fort, er det beste å holde seg unna prosesserte, sterkt bearbeidede matvarer - og man kan sørge for at måltidet balanseres med nok fett og fiber.
 
Karbohydrater og tarmhelse
Et annet tema, som har indirekte med hudhelse og karbohydrater å gjøre, er probiotika; - de snille bakteriene som vår helse er så avhengig av.
Mange er ikke bevisste på at vi mennesker består av flere mikroorganismeceller enn våre egne. De befinner seg på og i kroppene våre, men mesteparten sitter i tykktarmen. Hver person har sin egen individuelle mikroorganismebalanse i tarmen som hjelper oss med å bryte maten ned, gjøre nytte av ufordøyelige substanser, styrer immunsystemet vårt og hjelper til med utrolig mange andre funksjoner. En ubalanse, overvekst eller feilpopulasjon kan føre til en rekke helseproblemer som igjen ofte vises på huden. For å opprettholde god hudhelse er det avgjørende å sørge for et godt miljø og nok næring til våre små hjelpere.
En god måte å gjøre det på er å spise tilstrekkelig med forskjellige frukt og grønnsaker og annet plantemateriale (prebiotika) som inneholder både uløselige og løselige fiber. Det er karbohydrater som vår kropp ofte ikke kan fordøye, men som er mat for de millioner av bakterier som bor i vårt tarmsystem.
 Å spise eller drikke en del fermentert mat- eller drikkevarer kan også være viktig for å opprettholde tarmhelsen.
Et veldig bra eksempel på det er upasteurisert fermentert surkål. Melkesyrebakterier, som befinner seg overalt rundt oss (også på kålen), gjør jobben. Ved fermenteringsprosessen begynner de å spise opp karbohydratene i kålen og produserer organisk syre som gjør det lettere for oss å fordøye maten. I tillegg produserer disse bakteriene viktige vitaminer og andre næringsstoffer. I fermentert kål er det opp til 10 ganger så mye vitamin C enn i fersk høstet hodekål; og det takker vi våre snille venner for.
Særlig i våre strøk er det en fantastisk kilde til vitamin C - om vinteren. Og vitamin C er et kjempe viktig antioksidant som regulerer kollagensynthesen i huden vår og som spiller en viktig rolle i dens struktur og fasthet.
Tarmhelsen og hudhelse er knyttet sammen på mange måter. En ubalanse i probiotika i tarmen er assosiert med et forstyrret fettsyreprofil på huden vår og det kan føre til urenheter og akne. En overvekst av noen bakterier produserer inflammatoriske substanser som skader tarmhinnen og som til slutt vil ha en negativ effekt på huden vår.
Konklusjonen er som følgende:
Det lønner seg å ta vare på huden vår ved å ta vare på mikroverdenen i tarmene våre (:
 
 

Kilder:

http://my.chriskresser.com/wp-content/uploads/membership-files/ebooks/Nutrition%20for%20Skin.pdf

http://purelyprimalskincare.com/


Jan I. Pedersen, Hanne Müller, Anette Hjartåker, Sigmund Å. Anderssen. Grunnlegende Ernæringlære.Utgave 2. Oslo: Gyldendal Akademisk 2013



eldre innlegg nyere innlegg


legg igjen en kommentar

Vær oppmerksom på at kommentarer må godkjennes før de publiseres.